Petanque.no sin føljetong med utgaver av PetanqueNytt tok slutt forrige uke. Det er derfor på sin plass å sette søkelyset på de to redaktørene i denne utgaven av På banen. Ordet er deres, Bjørn Olav Lyster og Lars Bentsborg!

Petanquenytt 1991 - 2000

Det var mens Bjørn Lyster fungerte som sekretær i forbundet at ideen om en skriftlig informasjonskanal ble født. Han lot det heldigvis ikke bli med tanken, for etter en stund realiserte han planene og startet opp et skriv han kalte Forbundsposten. Dette var et dobbeltsidig A4-ark, men med fotosats og rasterte bilder som en liten miniavis. Da han gikk ut av styret, var han klar for å bidra med noe annet i stedet. PetanqueNytt ble til. Året var 1991.

- Dette var bare en av mange aktiviteter for å gi petanque identitet og få det til å vokse i Norge. Jeg gjorde mitt, og jeg kunne raskt nevnt 20-30 andre ildsjeler som også gjorde veldig mye der de hadde ting å bidra med. Noen av dem ga etter hvert også svært viktige bidrag til bladet, både når det gjaldt bilder, tekst og layout. 

Bidragsyterne var som nevnt mange. Blant de som bidro mest aktivt var Lars Bentsborg, Sven Borger Fieder og Torgeir Hovind. På layout, som han stod for selv de første årene, fremhever han Trond Rekdahl og Rolf Jansen. Sistnevnte bidro også skriftlig med artikler.

Etter å vært tålmodig og utholdende i seks år kjente Lyster at motivasjonen var såpass lav at det beste var å gi seg. Det ble for vanskelig å motivere seg for å skrive mer av omtrent det samme år for år, forteller han.

En av de aller mest aktive var altså Lars Bentsborg. Da Bjørn Lyster etter hvert trengte noen til å ta over etter seg, var det ikke vanskelig for Lars å finne motivasjon til å overta.
- Jeg liker å skrive litt, og syns det er viktig for miljøet at det har denne type støtte som tidskrift var og websider er. Et behov for formidling og meningsutveksling rundt aktive idrettsmiljøer er naturlig.

Bentsborg på sin side ønsker å fremheve andre støttespillere, men også her blir Torgeir Hovind nevnt, med sine kvasse betraktninger og spennende reiseskildringer. Arve Michaelsen, som ble antatt å skulle ta over PetanqueNytts skute, og Leif Høgberg fortjener også plass i solen. Sistnevnte utpekte seg med sine filosofiske funderinger rundt de store turneringene han dekket.
- Og uten Trond Rekdal ville det aldri vært noe blad i det hele tatt, presiserer han.

Lars Bentsborg tok altså over redaktørrollen, og han ledet PetanqueNytt til det i år 2000 tok slutt for godt. Bladet hadde etter hvert blitt ganske stort, med mange sider og bilder, og stadig med proft i layout. Det ble tilsvarende vanskeligere å få bidragsytere til å holde samme nivå.

På tampen av PetanqueNytts æra kom et annet blad inn i bildet. Follos medlemsavis Lillegrisen, satt i gang av Terje Bratteli, høstet stor popularitet også utenfor klubbens rekker. Det var et noe enklere produkt, men ble utgitt oftere, og kunne derfor være mer tidsaktuelt. Det gjorde nok prosessen med å trekke seg tilbake nok enklere for Bentsborg og hans hjelpere.

Tiden forandrer seg, og med den endres også teknologien og våre forventninger til tilgjengelighet og stadige oppdateringer. Web er en bedre, raskere, lettere tilgjengelig og mer fleksibel informasjonskanal, mener Lyster. Bentsborg er enig. -Her blir dagsaktuelt stoff, resultater og spennende temaer presentert fortløpende. Likevel savner jeg et diskusjonsforum. Det er morsomt å lese andre sine meninger.

Jakten på Pizza Royale

Lars Bentsborg
OPC, skytter

Grunnlaget for en lang og tro petanquekarriere ble lagt allerede i barndommen da han og kameraten Morten Sjøberg ble introdusert for boccia av faren. Selve idretten petanque ble han dratt med på av Leif Høgberg, eller Big L som han selv omtaler ham som. Sammen med barndomskameraten fikk de være med i noen partier i Torshovparken med Leif og Harald Huser. Kombinasjonen boccia i oppveksten og ivrig læremester var tydeligvis vellykket, for allerede i hans første turnering samme år ble det premie. Dette sammen med Leif og Frank Engebretsen.
Interessen økte for hvert år i de påfølgende årene. Snart fikk han med seg tre VM på rad, og dette må så langt i hans spillende karriere kvalifiseres som toppunktet. Deretter fulgte en del år hvor han var langt mindre med, men i kulissene var han like fullt. Det har ikke vært et eneste år hvor han ikke har deltatt i turneringer eller hatt lisens.
- De siste årene har jeg tiltagende vært med. Tatt på meg vervet som president i OPC, med påfølgende forpliktelser som onsdagsturneringer i Frognerparken. Jeg vil alltid være i miljøet, på en eller annen måte.
Petanque betyr mye, både med tanke på spillet i seg selv, men også miljøet, fortsetter han.
- Her har jeg mange gode venner som jeg kjenner godt uten at jeg vet hvor de bor eller hva de gjør ellers. Noen av mine beste venner er i dette miljøet.

OPC som han nå leder, har alltid vært Lars sin klubb. Kun en periode har han vært borte fra klubben. Sammen med Morten Sjøberg og Momo Zahri dannet han Boulejolie. Formålet var å samle de beste spillerne i Norge og rendyrke en ekstrem offensiv petanque.

Spillemessig foretrekker han helt klart å være skytter, noe han stort sett også alltid har fungert som i lagkonsellasjonene opp gjennom årene. Dette bortsett fra i begynnelsen, da han på lag med Morten og ”Big L Høgberg” spilte i midten. Det er vel ingen tvil om at han fungerer godt som skytter, men han innrømmer en viss taktikk også:
- Som legger gjør jeg meg gjerne dårligere enn jeg er, for at medspillerne mine skal fastslå at der kan vi ikke bruke ham.

Bentsborgs største enkeltøyeblikk var i en klubbkamp mot Bjørn Lyster og Jean Jaques LeLannio.
- I første runde skyter Lille-Lars og jeg seks skudd og alle blir liggende. Vi ledet seks mot null. Jeg tror faktisk ikke vi fikk flere poeng i den kampen. Jeg har alltid siden jaktet på det samme, Pizza Royale…
Medspiller var navnebror Lars Bruu. Deres samhold på banen skapte et behov for å skille dem fra hverandre. Dermed ble det Lille-Lars og Store-Lars. Lille-Lars er for lengst blitt voksen, men fremdeles holder disse kallenavnene stand i miljøet.

- Ellers husker jeg Morten, Lille-Lars og jeg på Croisetten i Cannes. Tre partier mot sentrale spillere hvor vi kanskje til sammen misset en håndfull kuler. Jeg har ikke sett et norsk lag før eller siden være i nærheten av noe liknende. Og det var skytepetanque. Jeg husker den sinte kommentaren en av spillerne sendte til det ertende publikummet; de kunne prøve seg mot disse nordmennene selv!

Andedammen står også på listen over gode petanqueminner.
- Tropper på femten spillere i hver klubb som spilte etter Nordsjøkonseptet, en turnering som på det inderligste måtte dele klubbene i to puljer for seriespill, og A og B pulje dagen etter. Mener å huske at det var nærmere 20 tropper.

Stort var det også med en kvailifiseringsturnering i Torshovparken med 20 lag, alle mot alle i løpet av en helg. - Jeg liker de store turneringene.

Med mange gode minner må det bli noen dårlige også. Han nevner så smått en av de aller dårligste erfaringene han har gjort seg på petanquebanen. Etter å ha lidd seg gjennom skytekonkurranser siste dag i NM, får han vite at finalen på hovedturneringen den dagen avsluttes litt før midnatt. Da må det aksjoneres, og han ”boikotter” hele greia.

Hva med nåtiden da, Store-Lars?
- Sesongen 2009 gikk vel som ventet. Jeg fikk spille flere turneringer enn jeg hadde fryktet før sesongen. Det ble noen semifinaler og det er alltid dagens mål.
Neste sesong er målet å delta i flere turneringer, det er gøy å konkurrere og han håper den nye sesongen blir med spillere han opp gjennom årene har spilt mye sammen med. Kanskje blir det tid og muligheter for å spille noen turneringer med folk han aldri har spilt med tidligere også.

Flammen brenner fortsatt

Bjørn Lyster
Petancamigos, skytter

I sesongen 2009 deltok Lyster i kun to turneringer, klubbens egen turnering Copa d’Amigos samt dobbel-NM. For nyere spillere er han dermed et noe ukjent navn, men selv om han nå ikke lenger er like aktiv som tidligere kan dere først som sist merke dere navnet. Lyster er en av de i petanquemiljøet som har gjort seg særlig bemerket med sin tilstedeværelse og engasjement. PetanqueNytt er bare et av mange eksempler på hva denne mannen har bidratt med.

Aller mest kjent er han kanskje som primus motor for den svært populære turneringen Andedammen på nittitallet. Det er også her han henter sitt aller beste petanqueminne; Stegfinalen som avsluttet Andedammen 1995 rett bak Askerhallen. Det hadde da vært gjennomført en turnering med 250 deltakere. Stort sett alle disse samlet seg rundt en sudden-death stegfinale hvor sju lag gjorde opp i en svært fortettet stemning. Midt oppi det hele sto en verdensmester, Amal Moufid fra Marokko, som presterte et skudd redaktøren senere skulle beskrive i PetanqueNytt nr. 11 side 10.
- Det å få til et sånt petanquearrangement her i Norge holder jeg høyere enn alt jeg har opplevd som spiller i NM og med landslaget.

Det var på en campingplass like ved Mimizan på Bizcaya-kysten sørvest i Frankrike sommeren 1986 han først ble introdusert for petanque. Han var sammen med en kamerat på bilferie og fikk se noen riktig gode spillere der på campingplassen.
- Jeg ble fascinert av det jeg så, kjøpte kuler selv og satte i gang. Da jeg kom hjem fra ferien, tok jeg med kulene til Frognerparken. En uke senere var jeg medlem i klubben, en uke etter det igjen spilte jeg kval til Nordisk, og en måned etter at jeg kastet kuler for første gang, spilte jeg på landslaget nede i Malmø.
Med i historien hører det med at hans reisekamerat denne sommeren også kjøpte kuler, og startet opp klubb nede på Jeløya ved Moss.

Lyster verdsetter en uformell og uhøytidelig stemning på banen.
- Petanque for meg er selve spillet og partiene i en uformell kameratslig atmosfære. Jeg liker veldig dårlig når det blir for mye dommere, draktlikhet, regler og orden. Andedammen var så stor at jeg ikke kunne spille når jeg selv var turneringsleder, men helst vil jeg kunne gjøre det. Derfor liker jeg at folk tar med målebånd selv og koser seg uten å rope på meg når vi nå hvert år arrangerer Copa d'Amigos på Hønefoss. Vi tar det litt på hælen, men vi er heldigvis rutinerte nok som arrangører til at det likevel går greit uten venting og forsinkelser.

20 år senere har Bjørn Lyster behov for noe annet, og nå er han langt ivrigere på golfbanen enn på petanquebanen. Dette vil han fortsette med i 2010, men vi får nok likevel se ham som spiller i to-tre turneringer. Han er fortsatt glad i petanque og trives godt i miljøet, og tror han vil bli mer aktiv igjen om noen år.
- Jeg går på lavbluss nå, men flammen brenner og vil bli større igjen senere.

Petanque.no sender en stor takk til Bjørn Lyster og Lars Bentsborg for intervjuet.