... må, sett med skandinaviske petanqueøyne, uten tvil være den årlige turneringen som finner sted en av de første helgene i januar. Turneringen i Höganes har det meget beskrivende navnet 24-timmars. Man trenger verken å ha svensk som morsmål eller ha særlig god fantasi for å ane at dette er en utfordring utenom det vanlige. Ole Hågensen og Ronny Gudmundsen er to av deltakerne som fremdeles føler seg noe reduserte etter helgens turnering. Med entusiasme for turneringsformen og glede over svært bra resultater, har de likevel kvalt noen gjesp og skrevet  om sine opplevelser.

Er nå dette egentlig så lurt, dere...

- Lørdag 9 januar var det klart for den årlige turen til Skåne og Høganes. I år stilte Norge med tre lag som skulle måle krefter med Sveriges fineste. Ole Hågensen, Lars Bruu og Benny Bel-Lafkih, Trond Rekdahl, Ronny Gudmundsen og Tom Johansen, samt -for første gang- Vidar Hauger, Knut Lomsø og Bjørn Kopperud. (Ole)

- 24-timmars er en turnering som har 80 lag. De fleste er naturlig nok fra Sverige, men ganske mange av lagene er fra Danmark samt at noen stiller fra Tyskland, Polen, Russland og Norge. Det spilles 15 kamper innledende før finalespill i A, B, C, D og E-sluttspill. Trond/Ronny/Tom var ranket som lag nr. 15, Ole/Lars/Benny sitt lag som nr. 23. Dette har med hvordan det gikk i fjor. Dette er seeding basert på ranking, og siden Vidar/Knut/Bjørn ikke deltok i fjor forble de useedet. Innledende kamper går i både trippel og dobbel. (Ronny)

Hvordan lader man egentlig opp til 24 timer med petanque?

- Det hele begynte så vakkert i nesten 30 minusgrader ved Oslo Sentralbanestasjon. Blå og forblåste møttes vi til en Tandori-lunsj. Der ble helgens aktivitet nøye diskutert, og vi følte oss mer enn klar til å møte alle utfordringer som måtte komme vår vei. Nytt av året var at vi skulle ta buss tur/retur til bestemmelsesstedet. Og det kan jeg bare anbefale til alle som skal til Gøteborg eller lenger syd i Sverige. Buss4you er helt genialt. God plass, bare tre seter i bredden og god internettoppkobling med strømuttak. Turen ned gikk fort. Vel framme i Høganes ble det en rask pizza før vi traff de andre norske, til hyggelig spill som slettes ikke handlet om petanque.  (Ole)

- I 2009 tapte vi noen kamper i dobbel som var avgjørende for at vi ikke havnet i A-sluttspillet. Rett etter turneringen var vi så slitne at vi ikke gjorde noen analyse på hvorfor. Vi gjorde dermed noen tanker rundt det før turneringstart i år. Dobbelkampene som Trond og Ronny spilte endte begge med tap. Vi diskuterte litt rundt dette, og for å gjøre dette litt kort, så fant vi ut at Ronny spilte legger sammen med Trond og at Ronny legger for dårlig. Dermed skulle Ronny bytte plass med Trond i år. (Ronny)

24 timer virker ikke så lenge. - Ikke i starten!

- Lørdag klokken 1200 begynte spillingen. I denne turneringen spiller alle de 80 lagene som er påmeldt, 15 kamper i innledende gruppespill. Og så går de 16 beste til A-sluttspill, de neste 16 til B-sluttspill og så videre helt ned til E-sluttspillet. For oss var målet helt klart og komme oss til A-sluttspillet. Trekningen vi fikk skulle vise seg og være medioker for vår del. Det var mange sterke navn vi skulle møte, men ingen vi ikke hadde slått før. Og det begynte bra. Veldig bra. Lag på lag måtte kapitulere for den norske overmakten. For eksempel Herko Verhagen og Jesper Skult måtte tåle en Fanny på under 15 minutter. For de som ikke vet hvem dette er, så er Herko tidligere nederlandsk og svensk landslagspiller, og Skult er tatt ut til det svenske landslaget i 2010. Et annet lag som det er verdt og nevne, er de svenske juniorlandslagsgutta, som vi slo 13-3. Disse gutta skal senere i år spille EM i Frankrike. Etter 16 innholdsrike timer, viste status for vår del at vi hadde vunnet 13 kamper, og bare tapt to. I score hadde vi nærmere 100+. Med dette kvalifiserte vi oss til A-sluttspillet med glans. Og hyggelig var det jo at team Rekdal også hadde greid denne prestasjonen. Tre tap endte de opp med. For det siste norske laget gikk det ikke så bra med. Bare fire seire klarte de og samle inn. Men de får ta det som en læreprosess… hehe! (Ole)

- Vi starter første kampen i trippel mot et av Sveriges beste lag bestående blant annet av Kenneth Köhalmi som har vunnet denne turneringen flest ganger. De har bestemt seg for å skyte seks ganger, allerede i første runde. Det skjønner vi når førsteleggeren begynner å skyte, seks treff og fem poeng i første runde. De forsetter i samme tempo ut kampen og vi har ingen mulighet til å svare da de nesten ikke mister noen kuler. Fanny. De neste to kampene går i dobbel som vi vinner. Så taper vi neste som går i trippel 5-6 da tiden er ute. Når de to første rundene er ferdig så har vi tapt 2 i trippel og vunnet 4 i dobbel. Det gjenstår 9 kamper og vi bør vinne 7 av disse samt ha en bra score for å gå videre. Etter å ha vunnet de neste 7 kampene i løpet av natten så finner vi ut at vi er nødt til å vinne en kamp til for å gå videre, man trenger altså 12 seire av 15 kamper. Vi taper den neste matchen i dobbel og skal møte et av de bedre lagene i siste, de har vunnet alle frem til nå. Denne går i dobbel og vi takker for at de lar den beste spilleren hvile. Ligger under med 0-7 da Trond bytter til skytter og Ronny til legger, derfra og inn klarer ikke svenskene å hamle opp med vårt spill og vi er videre til A-sluttspill. (Ronny)

24 timer virker derimot etter hvert veldig, veldig lenge…

- Så ble klokken 0700 søndag morgen, og det var klart for åttendelsfinale. Morsomt var det at vi skulle møte det samme laget som vi møtte for to år siden i den samme åttendedelsfinalen. Og nå, som den gang, gikk Norge seirende ut av oppgjøret. Men ikke uten nerver. Da kampen ble blåst av på tid sto det likt i score, og vi klarte å avgjøre alt med våre siste kuler... Team Rekdal røyk dessverre ut i sin kamp mot et godt svensk lag. I kvartfinalen skulle vi møte gamle bekjente. Kristian Lilja og Roger Søder. Kampen begynte rolig, og etter en 25 minutters tid sto det fortsatt 2-1 til oss. Lillen gikk et par ganger ut av banen…  Men så skjer det som ikke må skje. Svenskene skyter 5 carreau, og får 6 poeng.  De går etter hvert opp til 10-2, og de begynner å virke selvsikre. Vi greier på mystisk måte å komme oss opp til 6-10, kaster grisen på 10 meter. Og da blåser dommeren av kampen. Så dette er siste runden. Vi må ha 4 poeng for omspill. Og det begynner godt. Våre tre første skudd er sånne som bare bytter plass med motstanderens kule, og med Lars sitt første legg ligger vi inne med 4 poeng når det er 2 mot 2 kuler igjen. Da legger svenskene inn en kule som dreper 3 av våre poeng, men han misser sin siste kule. Det vil si at vi har 2 kuler igjen, og skyter på 4 poeng. Vi ser at svenskene vrir seg i bekymring. Dessverre så misser vi på begge skuddene, og motstanderne kan juble lettet ut. Dette laget skulle senere vise seg å vinne hele turneringen til slutt. (Ole)

- Passe slitne utpå morgenkvisten skal vi møte det siste laget vi slo i trippel. Vi får ikke spillet helt til å sitte, samt at svenskene spiller bra. Husker ikke hva resultatet ble da man er ganske hjernedød etter å ha spilt i så mange timer. Mens vi er slått ut gikk Oles lag videre til neste runde som endte i tap. (Ronny)

Et døgn er over, skal vi kaste noen kuler i morgen?

- Så var det bare og sette seg skuffet på bussen hjem igjen da. Skuffelsen kom bare på grunn av det siste tapet, for med 14 seire og bare 3 tap er det ikke lov til å være skuffa. Men en dag vinner vi denne turneringen… (Ole)

- Til tross for slitne i hue og kropp er vi på plass neste år også. (Ronny)

Se resultatlisten. (ekstern lenke)

Dette er en klipp og lim-artikkel med utgangspunkt i reisebrev fra Ole Hågensen og Ronny Gudmundsen. En stor takk til dere begge! Noen få utdrag er delvis omskrevet.

Redaksjonen er svært delt i sin oppfatning av turneringen. Vedkommende som har klipt og limt mener dette grenser til ren og skjær galskap. Like fullt gratulerer vi med knallflotte resultater og sterk -og langvarig- innsats!